Mørke tanker i mørketiden
___________________

Corona, Omikron, eller nye mutanter og varianter klarer ikke lengere å vekke min bekymring.
Jeg har vel innsett at dette er noe som er kommet for å bli.
Vår nye hverdag.
For å leve, og særlig da, å overleve med dette, må det nok store samfunnsendringer til. Store merkbare omveltninger i det kjente...og kjære.

Men dette er altså noe som angår samfunnet. Der menneskene befinner seg.
Jeg er ikke der. Jeg tilhører ikke samfunnet.

Men så burde jeg da kanskje likevel ha bekymringer for de det gjelder.
Menneskene - i samfunnet.
Men jeg klarer ikke helt å mobilisere det heller.

Jeg anser ikke meg selv verken som dum eller naiv. Jeg går ikke rundt å tror at det er noen der ute som har så store bekymringer for mitt ve og vel.
Og det fikk jeg jo bevis for ved siste stortingsvalg!

Jeg sier som Darwin "Survival of the fittest"
Jeg er realist.

De kommende, og for så vidt allerede eksisterende miljø og klimaproblemene kan jeg nok også tillegge mindre bekymring - for min egen del.
Til det er jeg for gammel. I morgen er jeg kanskje ikke her lengere - og i hvert fall ikke om ti år.

Og heldigvis har jeg ikke barn.


Men jeg bekymrer meg over utviklingen i Russland, i China, i U.S.A. og i NATO.
Der lille Norge befinner seg i en ekstremt farlig posisjon - solgt av kyniske og korrupte politikere til U.S.A. - og nå framstår som en militant og fiendtlig knyttneve mot vår nabo i øst.

Og snart er vi bare radioaktiv aske - i henhold til uttalelsene fra en russisk general for en tid tilbake.


- Mørketida kan ofte framvise vakkert lys - men bildet over her kan også illustrere noe helt annet...noe som vi ALDRI ønsker å få se...-


8. januar 2022