I september

Melankoli er en tone i livets stille symfoni

Fjellbjørka flammer

Det er ikke det at jeg har sagt noe jeg ikke mener - men heller det at jeg ikke har sagt mer av det jeg egentlig mener

Menneskene pleier jo ofte å mene mye Særlig om været...

Selv mener jeg vel egentlig ingenting Har bare TO tanker Det er jo ikke så vanlig

Jeg begynner jo å bli gammel og krokete Da klarer man ikke å bære så mye mer Selv tankene kan bli ei for tung bør da

Jeg minnes første gang jeg sto her - og skuet utover det som skulle bli mitt landskap Tror det var på sommeren -68 Lite viste jeg da...og lite vet jeg nå Har mange ganger ønsket at jeg ikke viste mer... I dag var det 19. september 2021

BJØRK OM HAUSTEN Vandrar kom nærare - Du er venta og kjend. Eg skjønar dine famlande steg, dine smil som klakar mi sjel. Sørg ikkje vandrar for det bodskap du ber. Kanskje i dag vil du pryda min klednad med dråpar av gull, ringlande smykke ei dronning verdig. I morgen skal din tenar vinde...

To som lever, men ikke vokser Har fulgt med dem i 12 år nå De kan ligne litt på mange av våre politikere. De bare ER der - blir aldri større. Men disse to er jeg så uendelig mye mer glad i. De sier meg noe... Det gjør ikke politikerne!

Fra mitt kontorvindu Et utsyn som gir meg mening i hverdagen og i Livet Jeg hører til og er inkludert i dette landskapet Det er jeg ikke i Kvænangen kommune

Hvor mye tid har jeg igjen...? Det skal jeg kanskje aldri få vite

Men når jeg ser på mitt eget løvfall, kan jeg ane hvor jeg står

TAKK FOR FØLGET!

En dag i september - i melankoliens landskap