Januardagens glød. 

Med så lite snø i landskapet som vi har fått denne vinteren, blir stemningen noe uvanlig til midtvinter å være.

Men lyset i skyene forteller om årstiden. 

VI HOLDER LIVET...

_________________

Vi holder livet i en knyttet hånd.

Vårt hjerte må bestandig ha det sånn. 

Det tåler gjerne spott og overlast

når bare det får holde noe fast.

En mann, et barn, en drøm skal være vår

og evigheten måles ut i år.

For i vår gåtefulle blinde angst

blir alle ting erobring eller fangst.

Vi bærer skrekken med oss natt og dag,

den bleke skrekk for hjertets nederlag.

Inger Hagerup 

I fjellheimen 

Lyset, skyggene og stillheten spiller en symfoni du bare ser...

En symfoni du bare kan se ilag med din egen ensomhet - 

i fjellheimen 

Blåtimens glød - over Kvænangens fjord og landskap

Kan våren ligge på lur i vest der et sted...

Men her i fjellheimen bor vinteren til nærmere juni 

I takknemlighetens tid... 

Når midnattsola kjærtegner Kvænangstindene 

er det innledningen til årets beste tid 

En tid der gledene som naturen byr på

står i kø 

I ei stille mainatt 

"Nettene har ikke navn. Ikke som dagene! 

Men kanskje de har andre, gåtefulle navn!

Om natten, når kjærlighet kaller vårt vesen 

i en annen som roper vårt navn..." 

Stein Mehren 

Å leve - i landskapet 

i midnattsolas glød 

En glede - og en rikdom 

en sang fram til min død 

Å VANDRE - i landskapet

_____________________

Etter en fantastisk flott tur oppe i Ulddaidvarri  

var det en sliten, men lykkelig mann som kom ned til fjorden i den vakre sommerkvelden.

Med klare bilder som dette i hodet følte jeg meg rik.

Tenker ofte på den fattige tiggeren som klagde over at han ikke hadde sko - men da så han et menneske som ikke hadde ben.

Jeg har både sko og ben...

FJELLBJØRK 

I en tidlig juli morgen 

Den beste tia...å våke i 

AUGUSTKVELD 

blant Kvænangstinder 

 I ensomhet, med fred i sjel 

Der livet er en gave -

hvor stunda pakkes varsomt inn - 

til mørket en dag banker på - og skygger for mitt sinn...

BJØRK OM HAUSTEN 

Vandrar kom nærare - 

Du er venta og kjend. 

Eg skjønar dine famlande steg, 

dine smil som klakar mi sjel. 

Sørg ikkje vandrar 

for det bodskap du ber.

Kanskje i dag 

vil du pryda min klednad 

med dråpar av gull, 

ringlande smykke ei dronning verdig. 

I morgen skal din tenar vinden 

kreva dei att. 

Sørg ikkje vandrar

snart får eg stjerner å bera. 

Anna Skeide