MÅNEN - Luna - Selene - Artemis 

Middelavstand til Jorden er om lag 384 000 km. 

Denne avstanden øker med 3,8 cm i året.

Månen bruker i gjennomsnitt 27 og en tredels dag på en runde rundt Jorden.

Diameteren tilsvarer en fjerdedel av jordens, men bare 1/81 av massen. Radius er 1737,1 km. 

Dagtemperatur ca 130 grader, og på natten nesten -150 grader. Månenettene er så kalde fordi det ikke er noen atmosfære til å holde på varmen når sola går ned.

Månens overflate er faktisk svært mørk, med en refleksjon som kull. 

De lyse fjellområdene dekker 2/3 av forsiden, og går opp i 5500 m høyde. 

De mørke områdene blir kalt hav - mare - til tross for at Månens overflate er helt tørr. 

Jeg lar meg fascinere - og til tider forføre. 

Som beundrer av denne nattlige himmel vandrers påvirkning, tiltrekning og mystikk. 

Panasonic GX9 - Leica DG Vario-Elmar  1:4,0-6,3 - 100-400mm ASPH.  (200-800mm ekvivalent 35 format) 

@ 800mm f/8   1/100 sek.   ISO-100 

Januarlyset gir et løfte om en morgendag.

Lysere for hver dag - helt til Sola sist i måneden sender sine livgivende stråler over landskapet, og de som bebor det.

Enda ei mørketid er over...

Perlemorskyer 

"Himmelgudinnens perlemorsmykker" 

Polarstratosfæriske skyer. Iskrystaller i 20-30 km høyde, der solstrålene bøyes av gjennom disse. 

Nordlyset kan være vakkert...men perlemorskyer er sjeldenere å observere...og kanskje enda vakrere 

Årets første solmøte er en av de Store dagene ute i naturåret.

Man kjenner en glede i livet - og føler på dette forunderlige som kalles "Lykke..."

I en ydmyk forventning om kanskje enda en gang få lov å være til stede og se naturen våkne til liv - der snøen i fjellet skal fylle elvene i flom - bjørka skal våkne og snart lyse i grønt - og det skal yre av liv i naturens biologiske hage. 

Der jeg hører til 

Vårlyset 

i mars og aprilkveldene gjør fjorden og landskapet om til et maleri.

Det kan ofte være så betagende vakkert at en ønsker man kunne vandre rett inn i det - og bare bli der...

Til sommeren kommer