Carpe diem med kamera
Autodidakt fotograf og naturromantiker med fokus på naturvern og friluftsliv.
Bosatt i Kvænangen - Nord-Troms.
Fikk mitt første fotoapparat i -66. Det ble aldri en hobby, men en livsstil.
Kjøpte mitt første speilrefleks og stativ i -82. og min første Leica i -97.
Med økofilosofien til Arne Næss i ryggsekken blir det nok mer TURfotografi enn Naturfotografi.
Mitt fotografiske landskap er oftest mitt nærområde, og det har ingen grenser.
Som hverdags filosof og bohem blir bildene ofte fulgt av noen tanker ang. livet i stort og smått - mest smått kanskje.
Samt noen synspunkter om fotografi generelt.
Velkommen til alle som vil se mine bilder her.
Eivind Johansen - ejfoto
September 2018
___________________________________
November
I den eldre romerske kalenderen var november den niende måneden, og navnet betyr den niende, av latin - novem -, som betyr - ni -
November er også måneden da mørketiden inntrer her i mine omgivelser - og jeg vandrer inn i den femte årstid...
Månedens Fotografi
Mitt verktøy - Less is more
Siden sist på -90 tallet har jeg benyttet meg av kameraer som innfrir tre vesentlige krav jeg stiller til et fotoapparat.
Bildekvalitet, størrelse/volum og vekt.
Dette er helt avgjørende faktorer for meg som gjør dagsturer på 30 km og mer.
Jeg fant mine kameraer hos Leica - og senere hos Panasonic.
Fra en 8 kg tung fotobag pakket med utstyr fra Nikon, gikk jeg over til en nesten ufattelig liten og enkel Leica i -97.
Den gav meg frihet!
Da Panasonic kom med sitt MFT (Micro Four Thirds system) var det som om jeg ble bønnhørt.
Jeg hadde drømt om et slikt digitalt kamerasystem - og jeg føler på mange måter at det gir meg den samme fotogleden som Leica CL gav meg.
Kan nå pakke en fotobag med kamera og objektiver som dekker brennvidder fra 24 mm til 300 mm - og bagen veier ikke mye over ett kilo.
Det er verktøy for vandrende fotografer det.
Veldig inspirerende å lese om den svenske landskaps/naturfotografen Claes Grundsten - som også benevner seg som en vandrende (terrenggående) fotograf.
Han bruker MFT systemet fra Olympus.
Spesielt hyggelig var det å lese at han også har brukt Leica CL - i sin tid, med mange forskjellige kameraer.
Panasonic kameraer heter jo egentlig LUMIX (Lumen pixel) og de er jo merket tydelig med dette. Men de blir alltid benevnt som Panasonic.
Fra det lille kompaktkameraet LX15 til fullformat kameraet S1.
Merkelig, men slik ble det - og slik er det.
Kameraet mot venstre her - Panasonic Lumix GX9 - besitter jeg optikk fra 15 mm vidvinkel (alle brennvidder her blir benevnt ekvivalent 35 format) via macro objektiv, til 800 mm tele.
Kameraet i midten - Panasonic Lumix LX100 II - er favoritten, og mitt all-round kamera. Med en vidvinkel på 24 mm f/1,7 og en nærgrense på 3 cm gir den spennende macro muligheter.
På telesiden som er moderate 75 mm blir nærgrensen 30 cm - men jeg kan skru på min nesten 30 år gamle Nikon Close-up No. 4T og får da et flott macroobjektiv med hele zoomområdet tilgjengelig.
For meg som er glad i å fotografere blomster er dette kameraet og denne nærlinsen en uslåelig kombinasjon.
Også kan jeg snurre på lukkertidshjulet og høre klikkene fra blenderringen - og som den nostalgikeren jeg er, så er -80 tallet nesten der...med Mamiya MSX1000 og Leica CL
Også verd å nevne at GX9 og LX100 II bruker samme batteri type.
Har jo nesten alltid begge disse kameraene med på tur.
Filterfatningen til LX100 II er på 43 mm. Har bare et Leica UVa i denne diameteren. Som PL og ND filter bruker jeg mine 46 mm filter som er tilpasset flere av MFT objektivene, men da med en Step-up ring 43-46 Altså ett sett filter også.
Var jo dette med "Less is more" da.
Kameraet til høyre - Panasonic Lumix LX15 - er bykameraet mitt. Kanskje det beste kameraet med 1" sensor på markedet i dag. Det lille objektivet er en sann perle - og en forminsket utgave av objektivet til LX100 II. Men her har vidvinkelen på 24 mm utrolige f/1,4! Og det lar seg bruke på full åpning. Med en ni bladet blender blir alt fra sola midt i bildet til macro fotografier slående. Har laget mange kopier i 50x70 cm fra eksponeringer gjort med denne lille juvelen av et kompaktkamera - og jeg blir like imponert hver gang.
Men til sist så er det ikke fotograferingen, og bildene, som er det viktigste for meg.
Det er turen - og opplevelsene i den - som gir livet mening - og glede.
