Autodidakt fotograf og naturromantiker med fokus på naturvern og friluftsliv.

Bosatt i Kvænangen - Nord-Troms. 

Fikk mitt første fotoapparat i -66. Det ble aldri en hobby, men en livsstil.

Kjøpte mitt første speilrefleks og stativ i -82. og min første Leica i -97.

Med økofilosofien til Arne Næss i ryggsekken blir det nok mer TURfotografi enn Naturfotografi.

Mitt fotografiske landskap er oftest mitt nærområde, og det har ingen grenser.

Som hverdags filosof og bohem blir bildene ofte fulgt av noen tanker ang. livet i stort og smått - mest smått kanskje.

Samt noen synspunkter om fotografi generelt.

Velkommen til alle som vil se mine bilder her.

 Eivind Johansen - ejfoto  

September 2018 

Mai er trolig oppkalt etter guden Maius, eller gudinnen Maia.

Jeg går for Maia - siden hun i gresk mytologi var en av Pleiadene - og jordgudinne for plantevekst.

Hun er også beskrevet som nymfe.

Maia betyr "lille mor" 

Mai er også måneden hvor årets første barmarksturer blir mulig. 

Det gir en herlig frihet! 

Det lille ekstra 

Sett ut fra et fotografisk ståsted så er nok vårmånene de letteste å omgåes, da nettene er såpass lyse at det går grett å få fram detaljene i landskapet, samtidig som vi kan se tegningene av fjellene på månen - slik at denne ikke bare framstår som en gul ost.

Dette er fra en vårnatt i mai der jeg hadde tatt de klassiske månemotivene, med denne seilende over fjord og landskap. Etterhvert kom månen over fjella til høyre her, og visuelt sett var det ikke så spektakulært lengere. 

Da var det kanskje en mulighet å sette månen inn i en konstellasjon med brua. Jeg tok utgangspunkt så langt fra denne som det lot seg gjøre - slik at jeg kunne bruke kraftig tele for å få månen til å framstå så dominerende som mulig i bildet.

Kamera påmontert 200-600 mm objektiv - og på stativ.

Mens finjusteringen av komposisjonen ble foretatt, så jeg noe som beveget seg nede i venstre søkerkant.

Et tjeldpar! 

Da begynte en langsom framrykking meter for meter - der stativet ble satt stødig på plass - motivutsnittet justert i søkeren, og noen eksponeringer utført.

Dette igjenntok seg omtrent pr. meter, der jeg nærmet meg fuglene. Det siste bildet jeg fikk før de takket for seg, ble altså dette.  Men det ble tross alt et månebilde med det lille ekstra.

Og jeg takket tjeldparet for det.